"Jeg synes det er urettferdig at Trondheim og Oslo skal kaste seg inn i kampen om OL. Tromsø var først, og fortjener å få OL!"

Kampen om OL er ikke en kamp om å bli Norges beste kandidat, men en kamp om å bli verdens beste kandidat. Derfor bør Norge levere sin søknad til IOC med den kandidaten som har størst sjanse til å vinne internasjonalt. Pr i dag har jeg klokketro på at vi har den beste søknaden, og at Norge vil stå sterkest i den internasjonale kampen med Trondheim som søkerby.

Når det er sagt vil vi understreke at nest etter å få OL til Trondheim, vil vi ha OL til Norge. Den harde konkurransen som er mellom de tre norske kandidatene i dag, gjør at alle tre kandidatene blir enda bedre – noe som øker sjansen for at vi  skal få OL til Norge for tredje gang.




"OL er for dyrt – dette har vi ikke råd til. Vi bør bruke pengene på sykehjemsplasser i stedet!"

Det har aldri vært snakk om – og kommer aldri på tale – å bruke penger på OL som ellers ville blitt brukt til helse- eller andre viktige velferdsoppgaver. Kampen om OL er en kamp om ca 15 milliarder kroner vi ellers ikke ville fått til investeringer vi uansett må gjøre her i Midt-Norge. Dette er ”friske” midler som blir tilført landsdelen nasjonalt og internasjonalt. Dessuten vet vi av erfaring at de private investeringene som en følge av OL vil være i samme størrelse, og at det aller meste av varer og tjenester blir kjøpt lokalt.

OL er derfor ikke et pengesluk som ødelegger velferden, men tvert i mot en kilde til å få gjort viktige investeringer for samfunnet – investeringer som styrker velferden og har store ringvirkninger for regionen.

Økte offentlige investeringer gir økte inntekter blant folk, som igjen gir økte inntekter til det offentlige i form av skatt. Hva disse ekstra skattepengene skal brukes til, er opp til politikerne.




"Vil ikke et OL føre til at vi ”blåser opp” landsdelen mot et behov som ikke lenger eksisterer når OL er over?"

Konseptet for Trondheim 2018 er bygd på planer som allerede er lagt, og uansett skal gjennomføres. All utbygging av idrettsanlegg, boliger, veier og investeringer i infrastruktur som må gjøres til OL, er enten allerede planlagt, eller skal dekke et beviselig behov. Det betyr altså at et OL gir oss en forskuttering av infrastruktur for mange år framover, og er en finansieringskilde til disse tiltakene. Investeringene må uansett gjøres – forskjellen på et OL eller ikke, er om vi får det løftet vi uansett trenger i infrastrukturen, nå eller senere.




"Hva vil næringslivet i Trøndelag få ut av et OL?"

Erfaringer fra Lillehammer viser at 56 % av leveransene til OL ble gjort av næringslivet i de fem arrangørkommunene. Utvider vi området til å gjelde hele det indre Østlandet, sto det lokale næringslivet for hele 86 % av leveransene. Kun 6 % gikk til utlandet. Det er altså grunn til å tro at det trønderske næringslivet får ordrer for ca 12 milliarder kroner dersom OL kommer til Trøndelag. Og dette er kun de direkte investeringene, og tar ikke hensyn til de enorme forretningsmessige mulighetene som ligger før, under og etter OL innen næringer som f.eks. reiseliv.




"Jeg mener et OL er uansvarlig og kan ødelegge byen vår."

Det er selvsagt viktig å vurdere hva vi som by og region begir oss inn i, ved å stille som sterk arrangørkandidat til et OL. Trønderske kommuner og det private næringslivet i regionen har én viktig felles oppgave – å sikre at det er nok verdiskaping i landsdelen til å ivareta de sentrale felles velferdsoppgavene. Norge har besluttet å søke om å arrangere OL, og med det arrangementet vi her i Trøndelag kan tilby verden, ville det være direkte uansvarlig å ikke være med i kampen. Å si nei til OL er det samme som å si nei til enorme muligheter til utvikling av både nærings-, folke- og samfunnsliv i hele Trøndelag, og samtidig gi den samme muligheten til andre områder i Norge.




"Hvorfor ble ikke øvelsene delt 50/50 mellom Sør- og Nord-Trøndelag?
Det hadde vært mest rettferdig."

Det er ingen hemmelighet at en del er skuffet over at Nord-Trøndelag ikke fikk flere øvelser og idrettsarenaer i OL planene. Et av de strengeste kravene IOC stiller til oss som OL-arrangør, er korte avstander mellom de ulike arenaene og kompakte løsninger. Uten et kompakt arrangement ville vi ikke vært med i betraktningen. Nå er vi i aller høyeste grad med i betraktningen, og det er bra for hele Trøndelag.




"Hva får Nord-Trøndelag ut av et OL?"

Et OL til Trøndelag vil gi infrastrukturen i Nord-Trøndelag et løft. I tillegg til én ishall på Stjørdal, og én ishall som skal flyttes til Innherred etter lekene, er det planlagt utbygging av vei- og jernbaneforbindelsen i fylket. Dessuten vil hele Nord-Trøndelag bli benyttet til innkvartering både før og under lekene.

I årene før – og etter OL – vet vi av erfaring at det blir laget timevis med TV-reportasjer som vises til seere over hele verden. Hva vi klarer å vise fram til verden, er opp til oss. For den som sitter i Tyskland, USA eller Russland er Trøndelag like eksotisk som Tromsø. Og havfiske i Vikna en like stor turistmagnet som ski på Oppdal.

Sam sagt tidligere ble 86 % av leveransene I forbindelse med OL på Lillehammer gjort av bedrifter fra det indre Østlandet. Også den gang visste nordtrønderne å utnytte mulighetene. Byggmester Grande AS  i Verdal er ett av mange nordtrønderske firmaer som var smarte, og så mulighetene med Lillehammer-OL.




"Handler dette bare om penger og infrastruktur?"

Nei, et OL handler først og fremst om idrett, glede og prestasjoner. Og at du som trønder får tilgang til verdens største arrangement – like utenfor stuedøra.
Under et OL kommer folk fra hele verden for å delta som utøvere, frivillige, eller tilskuere. Som trønder har du en unik mulighet til å oppleve – og delta i – noe både Trøndelag, Norge og verden vil snakke om i mange år.

Men når det er sagt, så er det store summer som skal brukes på viktige samfunnstiltak. Derfor er det både viktig og nødvendig å snakke like mye om økonomi og samfunnskonsekvenser som ”gull og folkefest”.




"Hvem bestemmer hvilken by som får OL?"

Det er styret i Norges Idrettsforbund og olympiske komité (NIF) som avgjør hvilken by som blir Norges kandidat. Dette skjer allerede i slutten av mars i år. Den endelige avgjørelsen om hvor OL skal arrangeres i 2018 tas av IOC først i 2011.




"Har vi en reell sjanse til å få OL til Trøndelag?"

Ja! Til tross for at både Oslo/Lillehammer og Tromsø har gode kort på hånden, mener vi at Trondheim og Trøndelag jevnt over er bedre og mer attraktiv for IOC som OL-arrangør. Og det er det som teller.

Vår søknad handler ikke om at vi fortjener det. Heller ikke om at vi trenger det. Vår søknad handler om at vi har et godt tilbud uten kompromisser – et tilbud Idrettsstyret kan ta med seg til IOC og resten av verden med stolthet, og som skal tåle hele verdens lys også etter vinterlekene i 2018.




"Hva inneholder slagordet ”Med hjerte for idretten og rom for verden”?"

Rom for verden handler om at vi har den infrastrukturen som skal til for å takle dimensjonene i dette, men vi har noe annet – som en storby aldri kan tilføre et OL – den ektefølte idrettsgleden og folkelige engasjementet.

OLs store utfordring er dimensjonene arrangementet har antatt de siste årene. OL er i ferd med å bli så stort at mennesket er i ferd med å forsvinne. Et OL til Trondheim vil gi OL tilbake til folket.




"Hvordan skal vi bruke alt som bygges etter OL?"

Det korte, enkle svaret på spørsmålet er at vi bygger for framtida og låner ut til OL.
Vi trenger ikke å bygge et eneste provisorium til vårt OL. Det bor nesten en halv million mennesker i Trøndelag, og vi er et folk som er opptatt av både bredde- og toppidrett. Selv ikke med et OL vil vi på langt nær få dekket det behovet vi har for idrettsanlegg i 2018. I tillegg er all utbygging basert på eksisterende planer. Eksempler på dette er åpningsseremonien som skal foregå på Lerkendal Stadion – en stadion der det forelå planer for utbygging lenge før den ble valgt som OL-arena. Det samme gjelder planene for radio- og TV-senter, deltagerlandsbyen og mediesenteret.




"Har dere tenkt på hva vi skal vise fram til verden – det er masse flott historie her, men også et teknologimiljø i verdensklasse?"

De fleste med vår innholdsrike historie ville sagt seg fornøyd med det. Vi velger i stedet å bruke historien vår som et fundament til å se framover. I Trondheim ligger NTNU som er den teknologiske kunnskapsbanken i Norge. NTNU har som ambisjon å være blant de ti beste teknologiske universitetene i Europa, og blant den ene prosenten som regnes som verdens beste breddeuniversiteteter innen år 2020.
*Allerede i dag skapes det løsninger her, som endrer framtida for idrett, folk og samfunn i Norge så vel som i resten av verden.

Nå kommer også OL på timeplanen i et undervisningsopplegg på NTNU som kalles Eksperter i Team. Da samles eksperter fra ulike fagområder for å jobbe med OL og teknologi som tema. Det skal bli spennende å se hva et av verdens mest ambisiøse universiteter kan bidra med i den sammenhengen.




"Hva betyr det å være ”kompakt”?"

Kompakthet handler om å samle alle øvelsene innen et lite geografisk område med så korte reisetider som mulig. Kompakthet er ett av de aller viktigste kriteriene for å bli tildelt lekene. Et OL i Trondheim blir et av tidenes mest kompakte OL, både for utøvere, media og tilskuere. Hele 80 % av alle øvelsene foregår innen 30 minutter fra deltagerlandsbyene. Dette klarer vi, fordi vi har bare to arrangementssteder – Trondheim, og Oppdal. På Oppdal er alle øvelsene tilgjengelige innen 9 minutter – og mange av øvelsene er i gangavstand fra deltakerlandsbyen.




"Har ikke Tromsø mye flottere natur å vise fram til verden?"

Naturen vår er i verdensklasse og matcher vi ikke bare våre nasjonale konkurrenter, men kan matche det meste av internasjonale kandidater. Vi har spektakulære varianter av alle naturtyper innenfor OL-området. Fra de urbane og kontinentale cafèene på Solsiden i Trondheim, er du knapt en caf latte unna fjellet. Eller dalen. Eller fjorden. Eller hva du nå måtte ønske av spektakulær natur – og alle mulighetene det gir for både utfoldelse, idrett, TV-bilder, turisme, kropp og sjel!  Vi trøndere har aldri vært beskjedne før, og det er virkelig ingen grunn til å bli det nå.




"Har vi evne til å gjennomføre et så stort arrangement her?"

Vi har en historie og en arrangementserfaring i denne landsdelen som har gitt oss mennesker med unike kunnskaper og erfaringer. Fra å være pilegrimsmål i middelalderen til å være vertskap for store nasjonale og internasjonale arrangementer som VM på ski, Cutty Sark Tall Ships Race, kongelig bryllup, signing, Olavsfestdager og verdens viktigste fiskeri- og oppdrettsmesser. For å nevne noe.

Vi leder allerede 1 – 0 over de andre, fordi vi har de beste folkene på vår side. De samme folkene som bidro til å skaffe OL til Lillehammer jobber nå for oss, for Norge – og har erfaring fra mange OL og andre store internasjonale arrangementer. Alt i alt gjør dette oss i stand til å innfri verdens forventningsfulle blikk. Og tåle det kritiske.